1. Nyttårsdag 2017

På denne stille dagen akkompagnert av wienervalser, ble vi sittende og mimre tilbake på den tida da overnattingsgjestene skulle ha kaffe på senga før frokost.

Hvis du var gjest, da måtte du finne deg i å ligge i ro i senga og vente på at vertskapet skulle rekke å komme skramlende med et brett med kaffe og litt å bite i.

Det var nok fint det, å få ligge i mak i senga, mens andre tok seg av alle morgenrutinene i hus og fjøs.

Men det kunne også gå på tålmodigheten løs. Det kunne jo tenkes at gjesten er mer morgenfugl enn den stedegne arten, og det kunne være ulidelig å måtte ligge mens kroppen kriblet etter å komme seg opp og ut, for ikke å snakke om et lite besøk på det lille.

Mor mi hadde visstnok noen ungdomsminner som ikke bare var av det hyggelige slaget i så måte. Jeg kan tenke meg at hun gjerne ville ståopp når det passet henne, og stelle sin egen kaffedrikk.

Noen husket at de ble servert det beste gården hadde å by på; rømme med multer. Det var bare det at for en byfis i tenårene, var dette den verst tenkelige frokost.

Tanken er jo så god, og det var sikkert mange som syntes det var hyggelig å bli oppvartet på denne velmenende måten. Litt koselig å vite at dette var en skikk som levde i beste velgående fram til for kort tid siden på mine trakter. Det var kanskje en skikke som var vanlig andre steder også?

Jeg er sikker på at mange hygger seg og oppvarter familiemedlemmer på denne koselige måten den dag i dag. Især rundt morsdager og farsdager og bursdager.

Men jeg tenker aldri på at jeg skal bære kaffekopper og rundstukker rundt til gjestene mine om morningen, nei. Dessverre, der er jeg sløv, altså. Men det kan jeg jo endre på nå. Det er jo tid for nyttårsforsetter, og mitt kunne jo være at jeg heretter skal tilby kaffe på senga til mine overnattingsbesøkende.

Jeg tilhører rasen morgenfugl, og synes kaffen smaker best i påkledd tilstand. Altså jeg. Kanskje jeg skulle øve meg på å drikke de edle dråpene horisontalt i årle morgentimer dette året?

Langtidsplanlegging generelt og nyttårsforsetter spesielt fikser jeg rett og slett ikke.

Hvis jeg skulle være i nærheten av å ha en leveregel eller et nyttårsforsett, så er det følgende grunnfilosofi: - det som tenkes i dag, skaper morgendagen.

Jeg tror på et liv der vi er aktivt medskapende.

Sigrun