Tarot på lørdag gikk dessverre ut i dag.

Det var da ille! Nei, det var ikke så ille heller. For så ble biceps og triceps satt i swing. Bære og banke og skrubbe og skru. Før natta seg på kunne jeg glede meg over mitt eget lille rom. Perfekt for avislesing, håndarbeid - og tarot.

Velkommen hit!

Midt i sommeren. Midt i trønderlåna.

26. Juli, smak på det da, du. Midt i alt som er herlig! Jeg står også midt i noe herlig, for jeg står midt i ei trønderlån. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke så mange timer og tid på oppussing og innredning som jeg har gjort siden jeg flyttet hit til min mødrene gård. Men jeg måtte til pers, jeg som mange andre.

Fedrenes arv. Mødrenes gave.

Låna som ble mitt ansvar ble satt opp av min tipp-tippoldefar og -mor. Den begivenheten fant sted på 1860-tallet, står det i bygdeboka. Låna er av laftet tømmer i fire seksjoner med et påbygg i reisverk.

Da jeg kom hit i 2009, var hele gården ganske molefonken og tung til sinns. Lite og intet var gjort med huset siden krigen. Men takket være unge og iherdige snekkere fra Tre- Pro, Hølonda, tok det bare knapt fire vintermåneder å smykke den staselige gamle damen med nye vinduer, dører, tak, isolering og bordkledning. Hun fikk alt hun pekte på og nye piper på toppen. Skal si det ble forandring. Innvendig måtte jeg skride til verket sjøl. Til denne dag i har ingen kalt meg en kløpper med hammer og sag, eller malerkost og maskeringstape, - nei det ligger ikke til min flegmatiske fiskenatur. Men må man så må man. Og jeg måtte noe så infernalsk.

Lykkelige hus og oss som bor der.

Nå er det ikke en tømmerstokk jeg ikke har berørt, ikke en millimeter som ikke er kjælt og kilt på dette huset. Derfor smiler det dagen lang og kroer seg i sommersola med verandaer både foran og bak. Tenk, det har den aldri før hatt. O lykke O lån.

Et tømmerhus er en hel granskog

Denne trønderlåna er satt opp av 300 granstokker, minst. Jeg har telt i dag. Tenk deg en skog som rommer 300 fullvoksne grantrær. Det er snakk om en velvoksen skogteig. Tenk deg et felt på 10 grantrær x 30 grantrær, det tar plass i en skog. Disse grantrærne vokste opp her på Fosen på 1800-tallet. Mest sannsynlig var de små planter allerede Så tidlig som på 1700-tallet.

Mange timer gikk med til å felle, kviste og barke stammene. Enkle redskap, kanskje mange menn i arbeid samtidig. Deretter måtte tømmeret fraktes ned til bygda. Hester som prustet i vinterkulden, stokk etter stokk på støttingen over snø og skare vinterstid når det var farant i marka. Og vel framme, fagfolk som laftet og løftet og bygde etasje for etasje og rom for rom. Kanskje huset mitt sto et annet sted før det ble flyttet hit. Det har jeg ikke greid å finne ut av.

Å sove søtt i skogen.

Jeg har fått respekt for låna. Jeg tenker at jeg er så heldig at jeg sover i en stor granskog om natta. Huset har stått her på tunet i 150 år. Det kan fint stå i 200 år til, hvis menneskene som bebor det kan glede seg over tømmerstokkenes liv og en enkel standard.

Slik jeg gleder meg i kveld. Et mirakel.

Beste hilsen

Sigrun Helene

Dronningene

Hei og vel møtt til litt tarotprat igjen. Jeg har lovet deg en gjennomgang av Den store Arkana. Men du må smøre deg med tålmodighet til sommerferien er på hell. Jeg vil ikke begynne med nytt, stort kapittel før høstens rutiner er på plass igjen.

I mellomtiden har jeg tenkt at vi skal øve litt mer på hoffkortene. Det kan ikke skade å bruke tid på å komme inn under huden på dem. Vi begynner elegant med dronningene, og med fare for å gjenta meg selv skal du få en leken øvelse som vil hjelpe deg til større forståelse av dronningkortene:

Nå når det er sommer er du kan hende mer ute blant ulike folk enn ellers i året? Det kan jo tenkes du sitter mutters aleine på en holme uten ferjeforbindelse, men da får du ty til personer fra litteraturen.

Øvelse: du skal se på menneskene rundt deg og prøve å sortere dem i beger-, mynt-, sverd- og stavdronninger.

La oss ta en liten repetisjon med eksempel.

Alle dronningene er knyttet til elementet vann, som betyr følelser.

Begerdronningen - vann

Stikkord: kjærlighet, følelser, empati, innsikt, intuisjon, forståelse, nærhet og ømhet og omsorg.

For meg symbolisert ved Lady Diana

Stavdronningen - ild

Karismatisk, sosial, engasjert,energisk, masse prosjekter på gang, midtpunkt, strålende opplagt, en dronning!

For meg symbolisert ved dronning Sonja

Myntdronningen - jord

Moder jord, flittig, omsorgsfull, tenker på alle, dyrker jorda, baker brød, holder forelesninger på universitetet, vellykket og velstående. Jeg ser her en miks av landets bondekoner og velkykkede karrierekvinner.

For meg er dette Michelle Obama

Sverddronningen - luft

Skarp, intelligent, analytisk, går ikke av veien for å si meningen sin, tar gjerne en frisk debatt, ikke alltid empatisk eller synlig preget av følelser.

For meg symbolisert ved politikere som f. eks. Gro, Kåre.

Hvis du kan se dronningene foran deg i kjørt og blod, er det til stor hjelp når du skal tolke kort neste gang. Husk at kjønn er uvesentlig. Ha det hyggelig med denne leken. Ville bli kjempeoverrasketgladbeæret dersom du våget å notere helt svakt forslag til dronninger her under.

Takk for at du deltar på reisen inn i tarotkortenes verden. Ha det godt da du.

Hvilken dronning er dette?

Beste hilsen og på gjensyn

Sigrun Helene

Å lade batteriene

Å lade batteriene - jeg gremmes, som det hette i Knøttene i gamle dager. Folk snakker om å lade batteriene, som om de er trekkoppbjørner. Jeg lader aldeles ingen batterier, hverken sommer eller vinter, av den enkle grunn at jeg ikke er utstyrt med batterier. Jeg er ikke en maskin. Jeg er et menneske. Og det er vel du også?

Joda, jeg skjønner at det tales i bilder. Jeg er ikke helt ukjent for litterære virkemidler. Men må jeg akseptere det av den grunn? Nei takk. Jeg må ikke til Syden for å lade batterier, ei heller ha sol hele sommeren, jeg må ikke reise vekk. Jeg må ingenting, av den enkle grunn at jeg ikke har batterier. Snakk om heldiggris, ikke sant? Og for et strev det må være nå for tiden, når så mange ser ut til å måtte lade batteriene sine titt og ofte, og med svært kortvarig virkning, spør du meg.

Energi

Det det handler om, tror jeg, det er å kjenne at energien i kroppen flyter frisk og fornyet. Men dersom det er avhengig av massasje, spabehandling eller cruise i Karibien, hvordan overlevde mine forfedre, tusen generasjoner trønderbønder i enkle kår? Det må vel finnes andre veier til fornybar legemsenergi?

Kroppens kraftsenter

Trass i Vestens på mange måter velstandsoverlegenhet, må vi innrømme at Østen sitter på en skatt av viten og kunnskap om vår skjulte menneskelighet som ikke fins i vår tradisjon. Noe av det de freidig har påstått i tusenvis av år, er at vi har våre egne kraftsentra innebygd i kroppen. På fremmed tungemål kalt chakra. Jeg har ikke til hensikt å utdype dette temaet her og nå, det finnes mye tigjengelig litteratur for den som vil vite mer akkurat nå, men det er en svært behagelig kunnskap å ha med seg. Vi har små kraftverk innstallert inni oss fra fødselen av. Dermed kan vi glemme batteriene, ikke sant? Det er mye bedre å ha et fiks ferdig livsvarig kraftverk til eget bruk, enn reserveløsninger med batterier som stadig tømmes.

Som alle kraftverk kan også våre innebygde gå litt tungt, slik at de ikke produserer all energien som skal til for at vi skal føle oss oppkvikket. Og da er spørsmålet; hvordan få fart i sakene?

De sju chakra

De 7 store hovedchakra i kroppen er knyttet til hver sin farge, hver sin toneart, sine sanser og sine områder i alt som berører det menneskelige. Derfor kan vi stimulere livsenergien på mange måter. Jeg vil her skrive litt om farger og lyd.

Kjenn etter hvilke farger du lengter etter, hvilke farger du bare må ha på klær eller blomster eller duk eller vegg. Lytt til denne trangen i deg, den kan fortelle om ubalanser i dette energiområdet, og ved å omgi deg med farger, kan du reparere og balansere dette chakraet. Folk måtte da bli syke av å leve i svart/hvite hjem, slik moten var en periode?

Lyd er balanserende også. Hver tone sitt chakra. Ved å synge eller spille, gir du deg selv en skikkelig energikick. Og så undrer folk seg over at de føler seg så oppkvikket etter en kveld med korsang! sang og musikk går rett i fletta, det.

Fuglesang er helsebot. Bølgeskvulp, enten du føler for Middelhavets dvaske dønninger, eller Atlanterhavets frydefulle bølgesang.

Alt er energi. Farger er energi. Lyd er energi, og alle har sine frekvenser.

Meditasjon

Sist men ikke minst kan chakraene balanseres og vitaliseres gjennom meditasjon. Du kan foreta en lang og grundig meditasjon som virkelig går i dybden, men til hverdags kan en fint benytte en hurtigversjon. I begynnelsen er det greit med en guidet meditasjon, og når du føler deg komfortabel med den, kan du scanne og lade energien i kroppen din hvor som helst og når som helst mentalt.

You tube er et skattkammer også når det gjelder meditasjoner. Søk på chakra meditations ( så synd at nesten alt er på engelsk) og prøv deg fram til en stemme og en stemning du liker. Personlig har jeg funnet flere. Jeg anbefaler gjerne Diana Cooper.

Takk for at du lytter og leser, takk for at du følger siden min, håper noe her inne kan inspirere deg. Velkommen til facebook - siden dersom du vil ha daglige drypp av tarot mm ( Tarot Nord).

Måtte energien din opprettholdes og vare og vare og vare!

Solhilsen

( den største og mektigste energikilden)

fra Sigrun Helene

Om handelssteder, kvinner og staværinger på Helgelandskysten

Velkommen til ukas Søndagsengler.

Jeg vil i denne utgaven av Søndagsengler fortelle litt om Helgeland før og nå, og om et par markante kvinner ved kysten. En av dem er Marie Mørch Skotsvær.

Handelssteder

På en godværsdag som i dag er Helgeland en sann idyll. Holme ved holme, øy ved øy så langt en kan se i leia. Det sies at 20000 øyer og holmer ligger strødd langs denne delen av Norge og gir ly og le for folk og fe. Grunnene er lumske og farvannet ureint, noe kapteinen på Sjøkrus fikk erfare da han la kursen utenom skipsleia på vei til Træna for vel ei uke siden.

I dag er øyer og vær for det meste avfolket. De gamle samfunna her ute er i høyden bevart som private feriesteder. Mange hus forfaller, og holmer som før var benyttet til beite og slått gror igjen.

Men det var ei tid da menneskene stimlet sammen og laget små samfunn i miniatyr her ute. Et handelssted fortonte seg som en by i miniatyr og kunne ha plass til: husmenn, tjenestejenter, dagarbeidere, drenger, klippfiskarbeidere, handelsbetjenter, butikkjomfruer, guvernanter, barnepiker, kokker, stuepiker, baker, smed, trankoker, bryggearbeidere, bødker, styrmenn, jektemannskap, mødre og fedre og handelsmannen sjøl.

Litt historikk

Som alle vet har det foregått livlig handel og trafikk langs vår lange kyst så lenge her har bodd folk. Den mest kjente handelsmannen gjennom alle tider var Petter Dass, som drev stor handel med sine jekter her på 1600-tallet. Etter hvert som forretningene ble satt i system, ble det i 1763 opprettet to gjestgiverbevillinger på Helgeland. I 1796 var antallet kommet oppe i 37. I 1845 var det hele 39 handelssteder her. Sentra for handel, fiskeoppkjøp, bevertning, overnatting, båtanløp, post osv. osv. Det må ha vært et yrende liv med folk og båter på øy etter øy utover og langsetter.

Skålvær og den berømte hagen.

Skålvær handelssted og gjestgiveri ble anlagt i 1776 og avviklet i 1971. Da hadde fraflytting og forfall lenge preget stedet. Storhetstida ved kysten var på 1800-tallet, og handelsstedene satte sin ære i å ha hus med hage og paviljonger, akkurat som hos fine folk i byen. Ja, noen bygde dueslag for å lokke eksotiske fugler ut til øyene. Og det fortelles at kurrende fjærfe slo seg til her i fiskeriets velmaktsdager.

Skålvær var intet unntak når det gjaldt å anlegge hage, og folk var svært begeistret over den innholdsrike hagen på stedet. Helgelandsbåtene og Torghattenbåtene møttes i Skålværet, og passasjerene var ikke sene om å ta en hagevandring mens båten lå til kai og losset og lastet.

Det sies at det var Marianna Rønning som anla denne hagen. Hun begynte å plante da hun kom dit i 1815. Hun stelte trofast med plantene sine, jasminene ville ikke belønne henne med duftende blomster. Men den sommeren hun døde, i 1862 kom de endelig med de sine første knopper. Marianna fikk til slutt pynte med hvite jasminer fra egen hage. Men da var hun død, og det var kisten hennes som nensomt ble prydet med jasminblomster.

Amund Helland beskriver hagen slik i 1907: Skaalvær heder en nøgen gruppe øer ud for Alstahaug, hvor alle slags vinde stryger fritt over. Dog kan det gaa an at faa træer og busker til at vokse i en have. Her er en ældre, vakker løn, og en 60-70 aar gammel ask. Videre er det lærketræ, alm, kirsebærtrær som blomstrede for første gang i 1897. Skjersminen trives og blomstrer hvert aar. Sibirisk ærtetræ og berneris, almindelig syrin som blomstrer næsten aldrig. Der er et levedyktig eksemplar av slyngkaprifolium. Rodægte roser trives og blomstrer udmærket.

Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at menneskene som bodde på de nakne og værutsatte holmene var imponerte. Lysthuset som sto her måtte ha fortonet seg som et symbol på luksus og velstand den tida.

(Kilde: Kåre Hansen: Skålvær. Et helgelandsk handelssted i vekst og forfall. 1998)

Skotvær og Marie Mørch

Et annet handelssted like i nærheten var Skotværet. Her bestyrte Marie Mørch. Jeg gir ordet til Helgelendingen 1/13:

Marie Mørch Skotsvær ble født i 1913, samme året som kvinner i Norge fikk stemmerett.

Marie trådde sine første år på gården Gjøten på Stokkasjøen. Hun læret tidlig å ta del i arbeidet på gården, men hun hadde evner og lyst til skolegang ut over folkeskolen. Det var ikke vanlig at jenter fikk denne muligheten. Hun argumenterte godt og fikk hjelp av sin mor, og til sist fikk hun tillatelse til å gå middelskolen i Brønnøysund. I følge broren Daniel skreik Marie seg til å få lov til dette. Etter endt utdannelse, praktiserte hun som lærer på Saura og i Skogsholmen. Marie hadde stor interesse av gårdsarbeid, og i 1953 fikk hun skjøte på gården til besteforeldrene på øya Skotsvær på yttersida av Tjøtta.

I 1942 giftet Marie seg med Olav Sleholm, han drev fiske, og Marie jobbet på gården. Eiendommen besto av 50 øyer, holmer og skjær. Dyrket mark var det på hovedøya Skotsvær og naboøya Gårdsøya, til sammen nærmere 100 mål. På det meste hadde de 10 kyr, 5 ungdyr, 2 hester, 35 vinterfora sau, høner og gris. I 1957 fikk Marie bygd ny fjøs, helt moderne etter datidens krav. Det var behov for mye arbeidskraft spesielt i onnene. Fra 1947 – 1981 var Ingulf Mathiassen en dyktig «primus motor» for gårdsdriften.

Med mange dyr i fjøset og mange folk i ar- beid var det stort behov for vatn. Marie laget et prosjekt og søkte tilskudd til å få laget en brønn på toppen av en haug.

Skotsvær var i ferd med å bli forbigått da strømmen kom til øyan. Hun gav ikke opp, men reiste helt til Oslo og fikk snakket sin sak. Hun fikk besøk av vassdragsvesenet som ville se på forholdene før de tok en avgjørelse. Det tok noe tid før de kom, og i mellomtiden var en av folkene på gården død. Da de spurte etter denne personen, måtte hun si at han sov for det meste, hun hadde ingen å miste. Marie var ikke redd for å gå utradisjonelle veier, og det medførte at Erik Bye laget et TV-program om henne.

Av Rigmor Bosness

De som besøkte handelsstedene

Mange hadde nytte av gjestegiveriene. Lege og lensmann, prest, fogd og sorenskriver i sine ærend, og en og annen utenlndsk turist som begeistret berettet fra sine eventyr i nordlandssommerens evige dag.

Men for en trønder går ikke denne skildringen av lofotfarere på vei nordover upåaktet hen. Johan Beck Slåtterøy fra Alstahaug beskriver miljøet rundt lofotfarere i 1870 på denne måten, og kilden er igjen Kåre Hansen:

Når det var mye folk til stede måtte soveplassene innskrenkes til 5 mann på favn. Da var det ingen lett sak å få kokt maten sin i disse kokehusene. Det gjaldt å ikke være blyg, men trenge seg fram og tinge seg plass ved ilden. Staværingene og ørlendingene hadde ord på seg for å være de djerveste til å trenge seg fram og få sin grautkok. Etter dem kom helgelendingene. De måtte ofte vente for å få kokt blandsuppa si. Blandsuppe var den suppa de syns det var minst bryderi med.

I overligge eller motvind eller storm tilbragte fiskerne dagene med å stå på krambua og traktere kjenninger og sette til livs en og annen pel med brennevin. Det ble ofte skrål og leven ut på dagen og utover kveldene. Dette gjaldt særlig staværingene.

Staværingene ville også krangle og sloss med nordlendingene. De var samsinte og hjalp ofte hverandre. Nordlendingene drakk vanligvis mindre og var mer fredsommelige.

Takk for at du tar deg tid til å lese.

God sommer under en høy himmel

Ønsker

Sigrun

Kilder:

• Kåre Hansen. Skålvær. Et helgelandsk handelssted i vekst og forfall. 1998
• Helgelendingen. Nr 1, 2013