December 02nd, 2019

Førjulstid i en liten by sør i Portugal er definitivt en mye mer avslappet affære enn en sommerdag her nede. Selv om det snakkes engelsk, tysk, nederlandsk og til og med norsk rundt på streder og torg, er de fleste som ferdes innfødte.

Cellene slår krøll på seg i møte med trønderske sommerdager. Kroppen krever minusgrader, snø, kald sol og lange blå skumringer, og skjønner lite av sytten pluss og blå himler med solkraftverk.

Det viktigste i dag var at Herdis fikk fornyet sokkegarderoben, og jeg fikk opprettet meg konto i en portugisisk bank. Godt utstyrt med pass og eget fiscalnummer, var det en ren formalitet. Fiscalnummeret tilsvarer personnummer, og det var ordnet for flere måneder siden, takk til den energiske Anna Ruth, min kompanjong og arbeidsjernet Adriana, vår advokat fra Coimbra-distriktet.

Etter en passelig spasertur ut til nærmeste kjøpesenter, avsluttet vi bydagen på toppen av Faro hotell hvor vi bivånet en stork som køyet i sitt monstrøse reir på toppen av en lysstolpe mens sola tok kvelden, kelnerne fløt omkring med oppkvikkelser i kopper og glass akkompanert av Frank Sinatra velvillig spredte julebudskap av det lettbente slaget.

Sigrun