Det var en gang - webinar 2 med Biddy

Det andre av i alt 6 webinar i tarot-kurset arrangert av Biddy Tarot gikk av stabelen natt til fredag. Heldigvis fins det opptak av sendingene for en som synes det er greit å krype under dyna i god tid før midnatt. 

Som jeg har skrevet og fortalt til det kjedsommelige er australske Brigit Esselmont mitt store forbilde min store tarot-redningskvinne. Midt i min ørkenvandring ble hun en duggfrisk oase med sitt budskap: kast bøkene! I stedet for tørre bokstudier av tarotkortenes mysterier, som selvfølgelig er vel og bra, inspirerer hun til alternative tilnærmelser til kortene. 

Jeg anbefaler kursene og tarot-materialet hennes til alle, og mitt eget arbeide, mine kurs og det jeg skriver her på sidene er under sterk innflytelse fra down under :)  


Til høyre i margen ligger lenker til sidene hennes.


Det var en gang
I dag har jeg plukket ut èn av metodene hun anbefaler for å skaffe seg et personlig forhold til kortene; å velge seg et kort og fortelle en historie om det som skjer i kortet. Begynn gjerne fortellingen som et eventyr. 


7 mynter ble tilfeldig plukket ut av stokken for å illustrere denne metoden. Her er min historie, og med dette håper jeg at du blir så inspirert at du snart har fyllt notatbøkene dine med små, vidunderlige tekster om det mangfoldige livet i Mynteby, Begerdalen, Sverdvika og på Stavfjellet.


Den tålmodige gartneren
Det var en gang en ung og uerfaren gartner. Han vandret ut i verden for å søke tjeneste, og etter en tid fikk han post hos Myntkongen i Mynteby. Her ble han satt til å dyrke den sjeldne planten myntefrukt, som skulle skaffe store rikdommer til landets innbyggere. Frøene var bittesmå og runde, og med varlige hender la han dem i små potter med god jord. Vårsola lokket snart rosa skudd opp av mulden, og strålene fra den glødende sommersola dro og formet blad og greiner, til den lille planten så ut som en velvoksen ripsbærbusk. Men blomster og frukt lot vente på seg. Dagene ble kortere, fuglene som hadde holdt et svare leven hele våren og sommeren hadde stilnet. Om morgenen var gresset fuktet av dogg når han kom ut for å ta busken i øyesyn. Ingen antydning til knopper i dag heller. Skulle han mislykkes i jobben sin? Hadde han gjort feil? Skulle han mislykkes med oppdraget sitt? 


De siste traneflokkene hadde forlatt myrene den morgenen han kom ut og fant hagens busker dekorert med blondekanter av hvitt rim. Høstsola lekte med fargespillet i dråpene som hang på greinene etter hvert som rimet smeltet. Den unge gartneren frydet seg i sitt hjerte over dette vakre skue. Han glemte rent sitt egentlige ærend på den fortrollede dag. Til slutt kom han over på sørsiden av hagen der den sjeldne myntfrukten sto i sirlige rader. O under over alle under. Buskene var dekt av de sarteste blomster i rosa og hvitt. De blomstret i hundretall, ja i tusentall. Jublende gikk han rundt og hilste hver blomst og hver busk. En dyp og inderlig takk ble sendt til sol og varme, vann og muld, is og frost for denne hendelse. Han gledet seg til å følge blomstene til modne frukter. 


Nå først skjønte han denne fruktens hemmelighet. Den formes av varme og kulde, is og ild, varme og tørke, lys og mørke, medgang og motgang - og tålmodighet.


Riktig god helg
ønsler
Sigrun  

 

---