Martinsmesse og Lanternefest

10/11/2013

Et bål i skogen

Jeg har som steinerskolelærer fått delta på mange lanternefester, og ingen har vært like. November kan være regn og rusk, barfrost og stjernekaldt, vind og hagl og stille snø. Dessuten har jeg feiret i byens gater, i fjæra, i skogen og på landet.

Den feiringen jeg husker aller best skjedde for noen år tilbake på Steinerskolen på Rotvoll da denne var ganske ny. Fordi vi var en liten skole med forholdsvis få elever ville vi ha alle med. Men ungdomsskoleelevene var ikke så komfortable med å gå langs veien og synge lanternesanger, så de fikk i oppgave å tenne bål i skogen og være lyktemenn, det vil si dele ut sol, måne og stjernekaker til de mindre barna.

Toget med barn og voksne slynget seg opp og gjennom skogen i den stille, mørke kvelden. Lyktene barna hadde laget selv lyste som et tog av stjerner, og sangene tonet forsiktig der vi ruslet på skogsstien. Mellom granleggene kunne vi skimte et bål, og vel framme ble vi møtt av vennlige ungdommer kledt i vide kapper som raust delte ut kaker og varm saft til alle. Noen samlet seg rundt bålet til sang og samtale, andre lekte mellom trestammene.

Og under over alle under, som om ikke aftenen var magisk nok med dette, snart kravlet en feit og diger måne, nesten full, opp over synsranden og slynget sølv utover Trondheimsfjorden og drysset lys over oss. Vi fikk virkelig kjenne på at vi er små under himmelhvelvingen, men likevel viktige for hverandre.

Legenden om Martin

Hvorfor feires denne dagen, den 11. 11.? Dagen er til minne om Martin som levde på 300-tallet. Han vokste opp og ble trent som soldat, i tråd med unge menns utdannelse på den tiden. Han kom fra et velstående hjem og manglet ikke materielle goder.

En kveld kom han ridende sammen med sine medsoldater inn i en liten by. Kameratene red foran, høylydt og uvørent, men Martin var redd for hesten sin på det glatte føret og skrittet forsiktig fram. Ved porten inn til byen satt en fattig mann og frøs i den bitre kulden. Martin satt varm og komfortabel høyt til hest. Han stanset, steg ned og resolutt tok han ullkappen sin av seg. Med sverdet skar han plagget i to og ga den ene halvparten til den forfrosne skapningen. Mannen ville takke Martin for velgjerningen, men beskjeden som han var, hadde han raskt kommet seg videre inn i byen.

Samme natt drømte Martin at Kristus kom til ham og sa: - takk for at du ga meg kappen da jeg frøs. Denne drømmen ble stående så klart for ham og vekket til live hans indre lys, og siden forlot han soldatlivet til fordel for et arbeide med å hjelpe mennesker i nød.

Det er mange historier knyttet til Martin, og fra ham stammer også skikken med å spise gås ved Martinsmesse, Martinsgås. Den historien får ligge til en annen gang.

Hvorfor lyktefest?

Jeg har tidligere vært inne på hvorfor vi feirer Mikkelsmess og Allehelgensdag. Mikael kommer med sitt sverd, vil hjelpe oss gjennom farer og oppmuntre oss til å vise mot og dristighet. Sverdet han bærer symboliserer også tankens klare kraft, og ikke uten grunn er høsten godt egnet til arbeid som krever logisk tankegang. Matematikk og brøkeegning, for eksempel.

Deretter følger overgangen oktober/november hvor vi minnes våre døde og står ansikt til ansikt med dødskreftene i den litt makabre Halloweenfeiringen.

Men så, når alt er på sitt mørkeste, alle lys er slukket og dødens mørke har senket seg i vår sjel, da tennes det første ørlille lys. Da tenner vi vår lille, spinkle lanterne med det ene lys som et gryende håp i en mørk og kald natt. Og denne lykten er et lite avskinn av stjernene på himmelen. Denne lanternen minner oss om sommerlyset som nå er gjemt i jorden, i alle røtter og frø som bor der nede stille og i venting på ny vår. Dette lille lys minner oss om vårt eget lys. Det som skinner i vårt indre. Vi er små stjerner under himmelens hvelv, og vår oppgave er å lyse for hverandre i lyse som mørke tider.

Nestekjærlighetens og barmhjertighetens helgen

Martinsmesse kommer og minner oss om alle som trenger en utstrakt hånd, et vennlig smil, en tier i et pappkrus eller et øre som lytter. Martin minner oss om nestekjærlighetens kraft som viser oss at å dele en glede er dobbelt glede, en kappe delt i to gir varme til to. Hvor viktig å huske andres nød i denne mørke tid. Alle kan ikke hjelpe alle. Men alle kan hjelpe en.

Med barmhjertighet, nestekjærlighet og vennlighet kan vi nå endelig ta skrittet opp fra dødens rike og bli menneske. Og St Martin har gått foran og lært oss hvordan.

(Det er en vidunderlig gave å få leve som lærer i steinerskole og steinerbarnehage. Jeg elsker hver eneste årstidsfest, fordi de rommer så mye visdom og sjelelig føde).

Bildet er hentet fra denne nettsiden til Tommelise barnehage, hvor du kan lese mer om feiringen i steinerbarnehagene.

http://www.xn--brnehaven-tommelise-v7b.dk/aarstidsfester/lanternefest/

De fingernemme kan kose seg med å brette egne lanterner på en regntung dag. Her er et av mange, mange måter å lage sin egen lanterne på. Den kan lyse for deg bordet, i vinduskarmen eller utendørs under tak.