Søndagsengler

17/3/2013

Ingrid Becker- trollkvinne med pil !

Ingrid Becker er kunsthåndverker, bosatt på Stadsbygd. Hun har nettopp kommet hjem fra Hamar der utstillingen OverUnder II åpnet lørdag 16. mars. Utstillingen viser flettede arbeider med broderi på tekstil, ved Anne Kvam, og flettede gjenstander i pil og bark, utført av Ingrid Becker.

- Hvilke gjenstander har du tilført denne utstillingen som du er en del av?
- Jeg jobber med naturmaterialene pil og bark. Jeg har en idè når jeg begynner, men det er essensielt å samarbeide med materialet. Jeg må kunne kommunisere med treet. Pilegreina eller barken har sitt liv, og jeg må spille med. Jeg kan styre materialet langt på vei dit jeg vil, men så må jeg slippe taket og kontrollen og lytte til den indre viljen i materialet. Treet, eller barken vil jo også noe.
- Hva inspirerer deg med denne kunstarten?
- Materialene i seg sjøl inspirerer meg. Det er kombinasjonen av å kunne jobbe med naturen på en helt spesiell måte. Jeg er avhengig av å være ute og høste på riktig tid av året. Jeg vet at barken på trærne slipper når løvetanna blomstrer, danskene kaller det når melkebøttene blomstrer. Det er en langsom prosess å jobbe med naturen på denne måten, og en må ha stor materialkunnskap. Vite når de skal høstes, kjenne når de er tørre nok til å kunne føyes sammen. Plutselig knekker en kvist - da har jeg ikke lyttet godt nok til treverket, og da er det bare å begynne forfra.
- Hvordan begynte denne interessen din for pilefletting?
- Det begynte med kurs i pilefletting hos Lene, en dansk pilefletter som er bosatt her på bygda. De første produktene var tradisjonelle bruksgjenstander, alle slags kurver til å oppbevare ting i, sånn som garnnøster og ullsokker. Så utartet det hele seg, jeg begynte å leke med formene. Nå har alle gjenstandene jeg lager fortsatt kurvfasong, men de er ikke egnet til å oppbevare ting i. De passer best til utsmykning på en vegg, eller de kan henge fra taket. Gjenstandene er transparente, svært lette, ja nesten flyvedyktige i sitt nye liv. Noen ligner svevende kokonger. Av og til har gjenstandene nærmest en egen vilje og skaper videre nye og nye mønster og former ut fra rommet de kommer til eller ved hjelp av virkningsfull lyssetting.

Ingrid forteller videre at hun hadde en periode i vinter hvor hun var langt nede og hadde mistet all tro på seg selv og sine evner som kunstner. Utstillingen i Hamar nærmet seg, og hun ble i tillegg syk i en lengre periode. Hun var sikker på at utstillingen måtte skrinlegges og at dagene som kunstner var omme. Da alt så som mørkest ut, fikk hun plutselig og "tilfeldigvis" en e-post. Et menneske fra den store verden viste henne anerkjennelse og interesse, et menneske trodde på henne. Med glød i stemmen forkynner Ingrid hvor viktig denne hendelsen ble, og langsomt begynte hun å manøvrere seg opp fra bølgedalen. Etter hvert kom lysten og inspirasjonen tilbake. Siden fikk den anerkjente kunstneren Jorun Kraft Moe besiktige Ingrids flettekunst, og hennes udelte begeistring ga Ingrid selvtillit og fornyet tro på seg selv.

- Kan det oppleves ensomt å arbeide som kunstner i ei lita bygd som dette?
- Noen ganger kan jeg føle meg alene. Jeg kan ikke alltid løfte meg selv opp. Det er uhyre viktig med tilbakemeldinger. Jeg er helt avhengig av det innimellom, og det oppleves som både viktig og utviklende å ha møtepunkter med andre mennesker.
- Er inspirasjonen tilbake igjen for fullt nå?
- Ja, nå bobler jeg over av ideer. Opplevelsene på Hamar i helga var til stor glede for meg. Kunstbanken tok så hjertelig i mot oss og var fabelaktig hjelpsomme under hele prosessen med å få utstillingen montert. Familie og venner møtte opp til åpningen, og det var blomster og hygge hele veien.
- Til slutt, du er en klok kvinne, hva kan du dele av med din livsvisdom til dine medsøstre?
- Det er viktig å finne til kjernen i seg selv og tro på det. Da funker det, avslutter en strålende opplagt Ingrid Becker.